Mugg:

Shiren er en nokså sunn og hardfør rase, men noen sykdommer er likevel verdt å ta med. Hester med langt hovskjegg (og selvfølgelig de uten) kan ofte være plaget med mugg. Noen hester mer enn andre, og ofte kan man se en viss arvelig sammenheng her. Mugg er en form for sopp som angriper det øverste, og i ekstreme tilfeller også dypere lag, i huden. Enkelte hester kan også hovne opp i beina av dette, en hevelse som vil gå bort når hesten får rørt seg litt (avfallsstoffene blir da transportert vekk via blodsirkulasjonen). Det kan også være en idé å legge et jod- eller kloramin-omslag over natta.


Mange anbefaler å klippe bort hovskjegget for å få bukt med muggen, men i mange tilfeller er det nok viktigere å fjerne årsaken til problemet, som ofte er gjørmete paddocker eller andre ting som kan forstyrre pH-verdien i huden (veisalt m.m.). Det er viktig å drenere godt der hestene står og går, slik at de slipper å stå med gjørme opp til knærne, men at de heller får grus å stå på. Mugg er faktisk et ganske vanlig problem blant hester som går mye ute hele året. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta problemet på alvor! Den nest viktigste behandlingen etter at årsaken er eliminert, er å holde beina rene og tørre. Om hesten står ute eller blir ridd og blir møkkete, så pass på å spyle av den når den settes i stallen for natten.


Videre bør områdene med mugg vaskes med mildt såpevann med middel som virker gunstig på pHen i huden (Lactacyd eller Grønsåpe), for deretter å smøre med mykgjørende, og gjerne også antiseptisk, salve som f.eks. Aselli eller Helosan/Hipposan. Et annet tips er å få tak i Klotrimazol eller Canesten som fåes reseptfritt på apoteket. Dette skal fjerne soppen som forårsaker utbruddet i løpet av 1-2 uker. Dersom muggen ikke går tilbake til tross for iherdig behandling, bør veterinær kontaktes så han kan revurdere diagnosen og/eller skrive ut resept på et liniment som tar knekken på muggen. I spesielle tilfeller kan også behandling med antibiotika være aktuelt.
 

Vanlig er også Raspe, en "skorpe" som "vokser" seg oppover beinet til hesten. Raspe behandles på samme måte som mugg. Ikke alle behandlingsmetoder virker like godt på alle hester, så en må nesten prøve seg frem litt. Og selv om det finnes mange tips og råd, er det ofte en lang prosess som kan ta opptil flere måneder.


Skabb:

En sykdom som kan ligne på muggen er skabb. Dette er ikke en typisk norsk lidelse, men følger ofte med dyr som er importert fra utlandet. Skabb er smittsomt via direkte og indirekte kontakt, og man bør derfor behandle alle dyrene på stallen samtidig for å få bukt med problemet. Skabb er forårsaket av en type midd som heter Chorioptes, som trives på steder med tett hårvekst. Et typisk tegn er at hesten står og stamper med beina og klør. Dessuten har hestene ofte mindre symptomer på sommeren og er verst på senvinteren i februar-mars når det er snø, fuktig og kaldt. Alle raser kan få denne midden, men ikke alle hester viser symptomer. Derfor er det viktig å også behandle dyr som ikke viser tegn til sykdom, for å få bukt med problemet.


Eksperter mener at midden overlever i opp til et par uker utenfor vertsdyret i kjøleskapstemperatur med passe fuktighet. Midden dør ved frysning, og inne i hus og i tørt miljø overlever den bare noen døgn. Midden trives best når det er fuktig og kaldt. Mange veterinærer har liten og ingen kunnskap om at skabb finnes i Norge da det i utgangspunktet ikke er noe norsk fenomen. For å fastslå at hesten lider av Chorioptes equi kan det tas en biopsi av huden, men dessverre er ofte bare 1/3 av prøvene vellykket, noe som betyr at hesten kan ha skabb til tross for at biopsien ikke viser noe. En bør derfor ta flere prøver fra flere forskjellige steder for å være sikker.


Også her anbefaler mange å klippe av hovskjegget. Likevel finnes det behandlingmetoder som gjør at du blir kvitt problemet uten å gjøre det. Sebacil er å anbefale som lokalbehandling av det angrepne området. Det er et konsentrat til svin og får, og man skal derfor IKKE følge det som står på bruksanvisningen. Derimot blander man 50 ml Sebacil i 30 ml vann som man heller over bena. Du kan gjerne bruke en svamp for å få blandingen godt inn i pelsen og huden, men husk da å bruke hansker! Et tips er å vaske beina med grønnsåpevann mens man piller av skorper, og så skyller man godt før man heller på Sebacilblandingen. Denne blandingen skal ikke skylles ut, men skal tørke inn i huden og pelsen. Gjenta behandlingen 2 ganger til med 1-2 ukers mellomrom. Sebacil får du på resept hos veterinær. Frontline er et preparat som brukes på omtrent samme måte som Sebacil, og kan også benyttes. Forhør deg gjerne med veterinæren din.


Man kan også behandle skabb sirkulært via ormekur; Ivomec, som til en viss grad virker hemmende på dene typen midd. det gies da vanlig dose, 2 dager etterhverandre. Så venter du i 7 dager før du igjen gir Ivomec 2 dager etter hverandre. Et annet tips kan være å prøve Switch Pour On, som du heller over ryggen fra man til hale, og som trekker inn og fordeler seg ut over hesten etter samme prinsipp som flottmiddel på hund. Behandlingen bør da gies i 2 omganger med 2 ukers mellomrom. Uansett hvilken behandlingsmetode man velger er det viktig å ta skabben på alvor, slik at ikke shiren får rykte på seg for å være smittespredere.

Legger ved 2 linker for de som vil lese mer om skabb:


www.svenskatinker.se/folder_fotskabb.pdf

www.svenskatinker.se/art_fotskabb.html



Eksem:

Sommereksem skyldes en blodsugende midd (culicoides spp.) Midden biter på tynnhudete områder, spesielt rundt man og hale. Blir derfor ofte kaldt maneksem. Dette er en allergisk hudlidelse hos hesten. Den forårsaker kløe, og mam antar at det finnes en arvelig sammenheng. For mange hester er sommereksem veldig plagsomt, veldig irriterende og kan gi en intens kløe, samt væskende, sår hud som gir fare for ytterligere infeksjoner. Eksemhesten klør ofte av seg både man og hale, får noen ganger sår over hele kroppen og hard hud som er skrukkete. Det kan være lurt å fokusere på å styrke hestens immunforsvar når man forsøker å lindre symptomene, da en hest med sterkt immunforsvar lettere kan komme seg fra utbruddene.


Det viktigste man kan gjøre om man har en hest med eksem er å forebygge utbrudd, noe som kan innebære å skjerme hesten fra mygg og knott. Hold den inne når myggen er mest intens; i skumringen og ved morgengry. Man kan også prøve seg frem med insektsavvisende midler. Man kan også gi hvitløkspulver og/eller eplecidereddik i foret til hesten, for at fluene skal holde avstand. Også immunstyrkende praparater kan gies, - så sant de er utviklet for hester og ikke mennesker! Man kan også vaske hesten med eplecidereddik utblandet i vann, noe som kjøler og desinfiserer litt. Dette skal da ikke skylles ut, men må få virke på huden for at insekter skal holdes unna. Har hesten fått sår, skal disse rengjøres og desinfiseres som andre sår.  Det finnes også mange eksemdekkener i handelen, men så gjelder det å finne et som passer shiren...



EPSM:

Equine Polysaccaride Storage Myopathy er en sykdom som forkortes til EPSM. Sykdommen påvises ved å ta muskelbiopsi (celleprøve av muskelen) som må sendes til England for undersøkelse. EPSM er en muskelsykdom som gjør at sukkeret ikke blir brutt ned i musklene som hos normale hester. Dette resulterer i at musklene blir stive, og hesten vil til slutt få alvorlige problemer med å bevege seg. Den vil få en karakteristisk gange som minner veldig om en hund som tisser; altså utoverførende bevegelser med bakbeina. Enkelte ganger kan beina låse seg, og det kan derfor bli snakk om operasjon (kun ekstreme tilfeller!). 


På grunn av at kroppen ikke lenger bryter ned sukkeret, er det derfor svært viktig at hesten blir satt på en så sukker (og stivelses-) fri kost som mulig for å lette symptomene. EPSM-hester har også svært ofte underskudd av selen og E-vitamin, og bør, i tillegg til vanlig vitamintilskudd, også få Tokocel. Tokocel er et depotmiddel som inneholder selen og E-vitaminer, og skal gies kun 1 gang i uka. Det fåes på resept hos dyrlegen. Det er også svært viktig at hesten får godt med mosjon og ikke blir stående stille i stallen eller paddocken. Kjenner hesten at den er stiv vil den automatisk bevege seg mindre, noe som resulterer i at den blir ytterligere stiv. Så den tradisjonelle "bokshvilen" som ofte blir forordnet til syke/halte hester (ofte av veterinær), vil i dette tilfellet gjøre vondt verre!


Forbausende mange shirehester har, eller er bærer, av denne sykdommen. Det er derfor viktig å være ekstremt nøye med å velge bort slike dyr fra avlen for å hindre neste generasjon fra å få det. Arvelighet er nemlig en stor faktor når det gjelder utbrudd av EPSM. Hester som er arvelig betinget, kan være født friske, inntil den blir utsatt for en stor fysisk anstrengelse som trang transport, fødsel eller andre ting, som utløser sykdommen. Andre hester kan ha foreldre med sykdommen, men ikke få sykdommen selv. Likevel bør disse ikke brukes i avl med tanke på at de mest sannsynlig vil være bærere av sykdommen og føre den videre til neste generasjon.  Du kan lese mer om EPSM på


www.ruralheritage.com


Draktbruskforbeining (eng; Sidebone):

Dette er en lidelse som sitter i øverste del av kronranden i hoven. Det innebærer, som ordet sier, at det dannes brusk øverst i draktene som fører til gradvis dårligere funksjon og bevegelighet av kodeleddet. I ekstreme tilfeller kan hesten bli totalt ubrukelig og får problemer med å gå, og må avlives. Det spekuleres i om hvorvidt sykdommen er arvelig, forårsaket av hardt bruk eller dårlig skoing. I alle fall er draktbrusk en grunn til at hingster ikke blir kåret her i Norge. I Sverige spiller ikke dette noen rolle, noe som på én måte er fint, siden man da får kåret hingsten om den oppfyller rasebeskrivelsen. Samtidig er det dumt fordi draktbrusk da ikke gradvis blir eliminert, siden hester med draktbrusk fortsatt brukes i avlen. -HVIS draktbrusk er arvelig, da.