Vurderinger før bedekning

De fleste kunne sikkert tenkt seg et føll etter hesten sin, som er "verdens beste hest". Og et føll er jo så koselig når det spretter rundt på tunet sammen med mamma. Det mange ikke alltid tenker over er at man ikke skal avle på hester uten fulle papirer. Det er også ulovlig å bruke ukåra hingst til bedekking (annet enn på egne hopper, dersom dette er godkjent på forhånd fra Starum). Nå som Shireforeningen setter fokus på dette, håper jeg at dere som vil drive avl av shire setter kvalitet og holdbarhet i første rekke, slik at dere kan være med på å heve nivået av shire her i Norge. Gjennom nøye utvalg, vil dommerne sortere ut hvilke hester som i følge rasestandarden er gode nok til å benyttes i avl, og dette må vi rette oss etter selv om vi kan ha delte meninger.


Følling

En annen ting som er viktig å være klar over når man skal bruke shire i avl er at det ikke alltid er helt ukomplisert. Føllene er svært store ved fødselen, faktisk på størrelse med fullvoksne ponnier, noe som kan skape problemer for hoppa. (husk å ha grime i str. cob klar, siden føllgrimene snart er for små)


Det er derfor viktig å være til stede under fødselen dersom noe skulle skje, og gjerne også varsle veterinæren på forhånd om at du har ei hoppe som kommer til å følle snart slik at han kan være litt forberedt dersom komplikasjoner skulle oppstå. Praktiske ting man må gjøre før føllingen vil være å vaske og desinfisere føllingsboksen med jod som fåes kjøpt på apoteket (bruk dusjeflaske og spray joden på veggene og de plassene som er mest utsatt for en nyskjerrig føllmule, slik at han ikke får i seg masse bakterier når han smaker på alt).


Mange anbefaler også å skifte ut alt strø (spon, halm eller torv) en stund før føllingen, men det viktigste er at det kun er hoppa som har stått i boksen, slik at ikke bakterier fra andre hester kan smitte det nyfødte føllet. Støv fra helt ny spon er heller ikke særlig bra for en rykende fersk folunge. (anbefaler halm!) Det anbefales også å sette opp hindringer i hjørnene i boksen slik at ikke hoppa føder i et hjørne og skader føllet. Disse taes ut etter føllet er født.


Normal drektighetstid er 11 måneder (og 11 dager), men det er ikke uvanlig at hester går over tiden dersom den er stresset. Under hele drektigheten bør hoppa holdes i god form, men bør ikke trenes hardt de siste 3-4 ukene før følling. Hun vil selv gi beskjed når hun synes det blir for tungt. Det at hoppa er i god form, hjelper henne til å komme raskere til hektene igjen etter fødselen.


Føllingen nærmer seg når magen siger ned og hoppa får melk i jurene. Siste døgnet vil hun få små vokspropper (stivnet melk) på tuppen av pattene, og man kan også se at melken renner. Pulsen øker og hun vil bli urolig når føllingen setter i gang, og vandre rastløst frem og tilbake mens hun puster tungt. Hun vil også legge seg ned og reise seg en del ganger før vannet går. Svært mange hopper vil også begynne å svette slik at det damper av de, men langt fra alle. Ingen fødsler er like, og noen går raskere eller tregere enn andre. Men det viktigste man må se etter når vannet er gått og man ser fosterhinnen som en hvit pose, er om beina ligger som de skal. Ser du begge frembeina og mulen, ligger føllet slik det skal. I enkelte tilfeller kan føllet ligge galt, og komme i setefødsel eller bare med 1 fremfot ut. Ring da veterinæren STRAKS!!! Fra vannet er gått bør det ikke ta mer enn en time til føllet er ute (hestefødsler går som regel forbausende raskt).


Når føllet er kommet ut, sørg da for at det har frie luftveier. Dette kan innebære at du må hjelpe til med å snu på det og/eller fjerne slim fra munn og nese. Men som regel går dette bra av seg selv. Pass også på at hele etterbyrden (morkaken og resten av fosterhinnen) kommer ut. Er du usikker på dette, så brett det ut og se etter hull og mangler. Kommer ikke alt ut av seg selv innen 24 timer må veterinæren kontaktes for utskylling.


Både hoppa og føllet vil være svært slitne etter fødselen og det er normalt at de ønsker å hvile og sove (husk: stille i stallen!). Likevel er det viktig at føllet får i seg råmelken, som inneholder viktige antistoffer fra moren. Har ikke føllet diet innen 2 timer, må du melke hoppa og prøve å gi føllet ved å sprute det inn i munnen. (lurt å kjøpe melkeutstyr på Felleskjøpet på forhånd) Ofte kan det ta litt tid før føllet finner frem til juret, og det kan derfor hjelpe hvis du gnir litt av melken ut over juret. Juret må selvfølgelig på forhånd være renvasket! Når føllet har diet og etterbyrden kommet ut, kan du slappe av litt. Det neste man må passe på da, er om tarmbeket kommer hos føllet. Tarmbek er sort på farge og er restene av det føllet fikk i seg mens det låg inne i hoppa. Når tarmbeket er kommet ut (i løpet av 1-2 døgn), er dette et tegn på at fordøyelsen fungerer som normalt.


Sykdommer hos føll

Det er normalt at avføringen til føllet er nokså bløtt og gulaktig den første tiden. Man må imidlertid være oppmerksom på om føllet får diaré, noe som raskt kan føre til dehydrering og i noen tilfeller også døden for føllet. Oppdager du at føllet har diaré og gjerne også avvikende temeraturforandringer (høy eller lav), må du kontakte veterinæren med én gang! Dette kan være tegn på føllsyken (sepsis=forgiftning), som normalt sett vil oppstå de første døgnene etter fødselen. Andre tegn på føllsyken kan være:
 

oppsvulmede ledd og halthet

tap av sugerefleks med påfølgende hypoglykemi (lavt blodsukker) fordi de ikke får i seg næring

lungebetennelse

oppsvulmet navle

nevrologiske symptomer som koma eller kramper


Det finnes også mange andre sykdommer eller lidelser som kan oppstå under eller etter fødselen, som navlebrokk, Neonatal Maladjustmentssyndrom eller navlestrengsbetennelse. Derfor er det beste å få tak i gode bøker om emnet og lese det du kommer over av litteratur. Hvis du kun lytter til tips og råd fra andre kan du nemlig fort bli litt forvirret, ettersom noen sier en ting og andre sier noe annet. Derfor: Skaff deg kunnskap selv, og bruk tipsene ut fra det du har lest slik at du er bedre forberedt DERSOM noe skulle oppstå. Bøker om emnet er "Att bli med föl" av ØStig Holmstedt og Monica Magnusson Falk (tror denne boken også er kommet på norsk), "Breed for success" av ØRene E. Riley och Honi Roberts og kapittel 10 i boka "Hestens stell og helse" utgitt av Landbruksforlaget (som forøvrig er en bok alle med hest burde ha!).


Pregetrening

Siden shireføllene fort blir så store kan det være greit å prege dem litt den første uka etter at de er født. Det er de første dagene at føllet gjør seg kjent med hva som er farlig og ikke farlig, og da er det lurt å benytte muligheten til å venne den til ting som å løfte hover (finne balansen) og å bli tatt på over hele kroppen (inkludert inni munnen, under halen og på kjønnsorganet, med tanke på senere undersøkelser av veterinær). Å venne føllet til bråkete ting som barbermaskiner, plastposer og andre ting som skramler er også en svært god idé, ettersom dette er situasjoner hesten senere i livet vil komme borti i en eller annen sammenheng. Flagrende dekkener og tau som kommer borti beina og bak rumpa kan også spare hesten for dårlige opplevelser i framtiden, siden han da vil huske igjen opplevelsene han hadde som føll og forbinde dem med noe trygt og godt.


Gjør føllet vant til biler, traktorer og andre kjøretøyer ved f.eks. la de stå en stund i en paddock like ved en vei. Også det å presentere føllet for henger, samt leietrening kan være greit. Men pass hele tiden på å ta korte intervaller med trening i gangen, slik at ikke alt blir overveldende. Det kan fort bli mye på en gang, og hesten må få tid til å tenke over ting. Man skal også være litt obs på hopper som er overbekyttende for føllene sine, og det blir da like mye trening for hoppen at andre kan håndtere føllet hennes uten at hun trenger å oppfatte det som farlig.


Pregetrening er ment å bygge opp tilliten til føllet, ikke stresse det gjennom en hel masse nye ting. Presenter nye ting i rolige omgivelser og la moren få snuse på det først, slik at føllet forstår at det ikke er farlig siden mamma gjorde det. Ver oppfinnsom og forestill deg ulike situasjoner en hest vil komme opp i gjennom et helt liv, og som er viktig at den opptrer rolig i. Det er jo ikke noen hyggelig situasjon dersom en fullvoksen shire får panikk over en plastpose i grøftekanten og løper ut! Ikke nok med at situasjonen er skremmende, men hesten kan også gjøre stor skade på omgivelsene og seg selv siden den ikke alltid er klar over hvor stor og sterk den virkelig er. Heldigvis lever shirehesten stort sett opp til ryktet sitt som "den snille kjempen" og er veldig skjelden nervøs av seg, men litt pregetrening kan gjøre føllet mer forberedt på voksentilværelsen og skape et godt fundament for videre trening senere. Det finnes flere bøker om pregetrening på markedet, og man bør sile ut litt fra alle for å finne det som føles naturlig.