Hva du bør tenke på før du anskaffer deg Shire ?

Fritt oversatt etter Shire Horse Sweden


Har du plass?

Det første man skal tenke på før man kjøper shire, er størrelsen. En shire er stor, - virkelig stor. Derfor må man ta spesielle hensyn til dette. Blant annet må de ha store paddocker for å kunne bevege seg optimalt. Stallen må også ha god takhøyde og boksene må være romslige. Også det å transportere en shire kan by på problemer om hengeren/transporten ikke er stor nok. Ofte kan det være nødvendig å ta bort både skillevegg og bommer i doble hestehengere. Og det beste vil muligens være lastebil eller spesialbygde hengere, om du skal frakte flere shirer på en gang. Men husk da på vekt på henger og egenvekt på bil med henhold til trafikklovverket.



Hva en shire spiser:

En shire spiser mye mat, gjerne 20-25 kilo godt kvalitetsfor om dagen hvis den er i hardt bruk.  Og grovfor er ikke noe man skal spare på, men aller helst gi hesten fri tilgang til. Når det gjelder kraftfor må man fore omsorgsfullt. Dette gjelder spesielt for unghester, slik at de ikke ”vokser i stykker”. En kaldblods må ikke vokse verken for raskt eller for sakte. Og får den for kraftig næring i vekstfasen, vil den lett få et for stort og porøst skjelett, noe som øker risikoen for løse bensplinter med påfølgende helseplager. Den må samtidig få så mye næring at den ikke hemmes i veksten, men utvikler seg i tråd med standarden for rasen. Dette er grunnen til hvorfor det er viktig å finne balansen mellom hestens behov og hva den får å spise. Spesielle sykdommer kan faktisk gjøre at foringen blir viktig for at hesten i det hele tatt skal fungere. (Se under sykdommer: EPSM)


Hvilken type shire passer best for deg?

Som hos andre hesteraser, som for eksempel fjordingen, finnes det flere typer shire. Det er nemlig ikke slik at alle shirer er kompakte, tettbygde ”bryggerigamper”. Det finnes relativt små og kompakte, høye og tynne, store og grove eller høye og kraftige. Gemyttet er stort sett det samme hos alle; lettlærte, godlynte og trygge som dagen er lang. Og du kan selvfølgelig bruke dem til MYE mer enn bare kjøring og jord-/skogbruk! I England og Sverige har de egne stevner og konkurranser kun for shire, noe a la NM Fjordhest her i Norge. De blir brukt i alt fra sprang (ikke de veldig høye klassene), dressur, galopp(!), western, distanse og selvfølgelig kjøring. I utstillingsringen er det selvfølgelig gøy å komme med en lettere type shire fordi disse som regel er tidligere utviklet enn de tungbygde. Men det er minst like heftig å stille ut en velbygd og mer kompakt shire, og man virkelig får inntrykk av hvor majestetiske de er.


Høyden…

Selv om selgeren (spesielt engelske) annonserer en 185 cm høy shire, er dette i mange tilfeller overdrevet. Derfor er det et tips å måle hesten selv. Det er faktisk ikke så vanlig at shirer er over 183, som mange tror. Når det gjelder å forutse føll og unghesters vekstkurve finnes det mange knep, men få som faktisk er pålitelige. Faktorer som påvirker er miljø, arv, næring og generelt stell. Likevel kan store hester avle frem små, og omvent.



Hva med hovpleie?

Før du kjøper shire kan det være lurt å undersøke om det finnes en god hovslager som vil sko hesten din. Fordi de er så store og tunge, blir hovene lett utflytende hvis de ikke får tilstrekkelig stell, og hovsprekker er ganske vanlig. Det er derfor viktig at du har en kyndig person som skor hesten jevnlig. De kan også godt fungere uten sko, som hvilken som helst annen hest, men riktig hovtrim er da svært viktig. (Se link: www.barfothest.no) Du må også undersøke hvor du får kjøpt store nok sko, siden shiren ofte bruker fra størrelse 5 og oppover. Størrelsen på skoene kan også variere alt etter produsenten.


Utstyr i størrelse ”elefant”…

Det å finne en sal til shire, går som regel greit bare du får en med ekstra vid bom. Problemet kan derimot være å finne lang nok gjord. Trinser og grimer må som regel være x-full eller drafthorse, og kan ofte være vanskelige å få tak i. Men dette er i ferd med å bedre seg. Bittene er også store; rundt 15-16,5. Seletøy kan man også hos enkelte produsenter få bestilt i størrelse shire (for eksempel www.nor-pol.no). Mange vogner kan også ha for trange drag/sjeker siden shiren er så lang og bred. Men hvis du er litt hendig kan dragene gjøres om, eller du kan la andre gjøre det for deg (for eksempel www.hestogvogn.no eller www.bruvikvognfabrikk.no). Dekken er et større problem, siden størrelse 165 som regel blir for lite. Dette varierer selvsagt fra produsent til produsent og kroppsbyggingen til hesten. Her må du nesten prøve deg frem ned henhold til merke og type hest.


Gemyttet

Egentlig er shirehesten som en liten hund pakket inn i en stor kropp. Aller helst kunne den tenkt seg å sitte på fanget å bli klødd på halsen. Men av menneskets helsemessige årsaker bør dette frarådes... Som nevnt tidligere er den lettlært, godlynt og trygg. De hopper ikke i været uten grunn og tar det meste med fatning. De er tillitsfulle og kan brukes til det meste, og kan også ha beroligende effekt på andre nervøse hester ute i trafikken. Dette er også en rase som ikke tar skade av å få mye fri, så lenge den får komme ut fra stallen hver dag (se Mattilsynets nye lov om hestehold). Den er sterk og drar lett 5 tonn, og er utholdene og seig. Men er du på utkikk etter en spranghest til bruk i konkurranse, bør du vel satse på en litt mer smidigere rase. Likevel hopper den gjerne hinder og gjør ellers det den blir trent til.


Og så da?

Når du så har vurdert disse punktene, kan vi begynne å se på hvordan du skal få tak i en shire. Det beste tipset vil nok være å kontakte en oppdretter. Foreløpig er det ikke mange registrerte shirer i Norge, og det kan være lurt å kontakte stutterier i utlandet, hovedsakelig i Sverige, Tyskland eller England. Man kan også ringe Shire Horse Society i England (tlf: 0044 1733 234451) og bestille ”List of Breeders and Exhibitors”. Se på så mange hester som du kan før du bestemmer deg. Sørg for at du får hilse på den, og aller helst prøve den om den er innridd/innkjørt, før du kjøper den. Og sørg for å få vite mest mulig om bakgrunn og foreldre. Er hesten utstilt? Hvis ja, med hvilket resultat? Har den vært brukt i avl? Har den noen spesielle problem? Ingen spørsmål er for dumme til å spørre, og vil oppdretteren/selgeren fremstå som seriøs, skal dette være en selvfølge.


Og husk:

Når du hilser på hesten er det viktig at du kontrollerer hele kroppen og beina spesielt. Kjenn godt på senene og leddene. Om du ikke har erfaring med dette selv, bør du ha med deg en som har slike kunnskaper. Veterinærattest bør taes før kjøpet, da helst av en veterinær som du selv forordner slik at selger ikke kan påvirke resultatet. Det er også viktig å undersøke hvordan hesten reagerer ved håndtering, behandling av beina (skoing etc), hvordan den oppfører seg sammen med andre hester, i stallen, under transport og studere bevegelsene dens. En shire må alltid ha kjent stamtavle for å bli godkjent som shire i Norge. Hesten bør derfor ha hestepass. Papirene må være godkjente slik at hesten kan bli registrert av Norsk Hestesenter dersom du har tenkt å få avkom etter den her i Norge. Den skal også være fulgt opp med regelmessig ormekur, tannstell, hovstell og vaksinasjon. Det kan bli aktuelt med røntgen av beina, dersom det er en kostbar hest som skal brukes i avl. Dette er for å avdekke eventuelle arvelige svakheter, som skjevstillinger, draktbrusk (hos hingster) eller løse beinsplinter. Og i tillegg må man tenke på forsikring for sin egen del dersom noe skulle oppstå og man vil unngå økonomiske tap.


Lurer du på noe annet, eller bare ønsker en hesteprat, kan du ta kontakt med oss i Norges Shireforening. (Se under kontaktpersoner) Og husk: Du trenger ikke eie shire for å bli medlem hos oss. Alle er hjertelig velkommen!